Tiden flykter avgårde som en livredd antilope
Snart tar den sitt siste sukk
Var det alt vi skulle huske?
Den lange kamp om livet
De siste dråper av regn
Nok en gang var starten glemt
Den kan vi ikke sitte igjen med til slutt
Minuttet er bestandig
Vi tror det går sin vei
Men aldri blir vi kvitt det
Så vi ikke tiden som kom i mot oss
før den var forbi
Så vi ikke tiden som omringet oss
Fanget oss i sitt klebrige spindelvev
Den forlot oss aldri ensomme
Tiden tar
Men bare om vi snur ryggen til tiden som kommer
Tiden kom og så sitt første glimt av verden
Det gjør den fortsatt.
Cecilie Emilie
Du er så flink til å skrive!
SvarSlettKlem fra Mimmi-Leone
Hei !
SvarSlettTakk for koselig kommentar!
Tror boka er fra 1800-tallet en gang, det var min mormor`s.