Du er fortsatt lammet av kulden, men kjenner du blir dratt mot solen.
Som av en usynlig kraft gjennom bakken som støtter deg opp.
Men vinteren sitter fortsatt i deg, tyngder kroppen din fra å strekke deg mot solen.
Du har så lyst til å løpe etter vinden.
Skrike mot havets brøl.
Stupe ned i den hvite sanden - lande mykt og varmt.
Du klarer det ikke.
Smerten fra vinterns iskalde hånd sitter fortsatt som et tornete slør over kroppen din.
Men noe har skjedd.
Noe glemt har kommet tilbake.
En barnslig glede i solens lys, en vårlig stemning.
Noe som manglet.
Men varmen blir ikke hel før sommeren kommer.
Den brusene klarheten.
Det ærlig lyset som viser ditt sanne ansikt.
Fortsatt, bare et streif av vårsolen.
Cecilie Emilie
Så bra skrevet, flink er du!
SvarSlettStolt av deg, vennen!
Og tusen takk for koselig kommentar på bloggen min!
Klem fra Mimmi-leone