Harmoni er et fantastisk ord. Så ladet av glede og blomsterduftende sommervind uten beskymringer. Men hva er egentlig harmoni? Harmoni er et ord for balanse. Naturen i balanse, toner som klanger sammen, menneskets fysiske og psykiske helse uten problemer. Men balanse finnes ikke uten ubalanse. Harmoni finnes heller ikke uten disharmoni, uten kaos. Derfor kan aldri harmonien regjere konstant for at det skal finnes harmoni. Men finnes det disharmoni uten harmoni? Selv i naturen går ikke + og + sammen. Det blir ikke balanse av balanse. Det finnes ikke høyde uten dybde. Det finnes heller ikke lidenskap uten hat. Hvordan kan da harmoni oppstå? Harmoni kan for meg virke som en enkel tilfeldighet av balanse mellom godt og ondt. Rett og slett et skjebnetreff av tidspunkt. For tid og harmoni kommer aldri unna hverandre, da tid aldri opphører sin eksistens. Man kan føle noen ganger at tiden stopper, at den kanskje ikke eksisterer framover. Men den passerer allikevel konstant. Som om den dukker opp fra intet akkurat nå, selv om den kun har vært. I vår tid finnes det bare nå og alle gårsdagene. Men noe som stadig lager fortiden må da eksisterer framover, ettersom det aldri tar slutt. Ettersom at intet må være synbart for å eie sin eksistens. Harmoni er hos mennesker en usynlig følelse som kan dukke opp fra intet, kanskje bare for å være et øyeblikk. Altså litt som tiden selv. Men harmoni er en tilfredstillelse. Tilfredstillelse er søsteren til grådighet og medfører i mange tilfeller veldig egoistiske handlinger.
I naturen er harmoni kanskje mer knyttet til ordet balanse. Der er harmoni et samspill som kun gir positive utfall. Da kan det umulig skapes av kun +.
Harmoni er likevekt. For å skape likevekt må noe utfylle noe annet. Skal to trær vokse seg like sunne og sterke ved siden av hverandre, må de være forskjellige. Er de helt like vil de trenge like mye vann og næring fra jorden, like stor plass til sine røtter… De kunne utfylt hverandre om jorden de sto på hadde nok vann og næring for to, men tiden viser at jorden sjelden er i en slik harmoni med resten av naturen at dette lar seg gjøre. Dessuten er hvert tre unikt, så et av disse to trærne vil automatisk tilfredsstille seg før sitt brodertre, og gjøre brodertreet svakt av sin egen harmoni. Denne disharmonien ville nok tatt knekken på et av trærne og dermed skape harmoni for jorden og det sterkeste treet igjen. Altså må disharmoni til for å opprettholde harmoni. Men i enkelte tilfeller finnes det like trær som kan vokse i harmoni på samme jord.
Hvordan lar dette seg gjøre kun i noen tilfeller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar