som en forlatt hund
Han tenkte ikke over ensomheten alene
men så hvordan andre sammen gjorde han ensom i kontrast
Han merket seg alle som overså han
alle som så på han med frykt eller hat
Han rynket på nesen tilbake i misnøye
ingen var vel verdt et smil fra ham
Helt til en dag - like grå som alle andre dager
kom smilet først helt uventet fra en han ikke kjente
Hatet i han fra andre ble som vasket bort
da to ukjente øyner strålte mot han i en barnslig glede
Han så ikke lenger andres arroganse på sin vei
men kjente han ville holde fast ved smilet han hadde fått
Så han gav det videre...
Cecilie Emilie
Nydelig, Cecilie!
SvarSlettKlem fra meg