Glemt

Var ikke vinden som hvisket
En lett pust fra sørlige smil
Kom ikke skyene mykt flytende
For å gi himmelen et avbrekk fra sin plass

Lyden av torden som gjallet i det fjerne
Solstråler av gull som avdekket alt skittent
Selv en dråpe av vann fikk ikke være seg selv
I lys av solens glødende armer

I skyggen bak et gammel tre
Ingen brydde seg om å vanne
Lå en sprukken, ustemt gitar
Som aldri fikk synge sine sanger

Treet dekket gitaren med sine rødgule løvblader
Som en vinterkåpe mot snøen
Men vinden rev de bort
Den pustet ikke lenger smilende

Vinden ulte om kulde og død
Om tid som reiser
Om liv som ikke blir levd

Cecilie Emilie