Automatskrift 12/03/18

Ord som skrives kun for å skrive ord som flyter ut og rundt omkring hulter til bulter noen ganger uten mellomrom som tanker som kræsjer og kolliderer og smelter sammen til et krøll av kaos og brennende følelser ingenting er liksom helt klart til å kommet frem fra mørket fra skjulestedene sine men vil det noen gang bli til noe annet enn det det er kun pakninger i veggen som holder taket oppe men ville hun ha et tak ville hun ikke alltid se stjernehimmelen og slippe dagslyset inn når solen stå opp som om hele livet var kun en jakt etter sollyset å leve kun for å kjenne varmen en dag i ny og ned men på feil side av planeten feil ende av historien hvor skal veien gå nå skal livet liksom være som en lang automatskrift aldri planlagt aldri helt fullført men noen ganger med litt variasjon og alltid med en undertone av en tomhet av en lengsel etter noe som kanskje ikke finnes der ute men allerede ligger gjemt mellom hvert ord mellom hver svartefarge på det hvite lerrete åh tenk om livet var så enkelt at alt som passer sammen virker fra starten av og det hadde vært spennende nok men det er det jo ikke ingenting er spennende uten at det skal være litt vanskelig litt sårt og noe og kjempe for.