Kulden tar et godt tak i beinmargen og sprer seg helt ut til fingerspissene.
Øynene dine har så mange farger.
Dypt bak svarte fjell innhyllet i tåke og grønnkledde skoger.
Vann som bærer himmelens tårer, jord som gjemmer dødens erobringer.
Ikke vet jeg.
Dypere en tjernet.
Vann til halsen.
Vann over hodet.
Grotter uten farger.
Det vakreste er bortgjemt rett foran deg.
Skyggen hyller lyset, intet forsterker alt.
Men kulden skisser livet med farger.
Ser du langt så ser du alt.
Over trær og under stein.
Farger gir ikke slipp, overalt trenger mørket på.
Alt har en følelse som bare er din.
Det holder, alles følelser er for meget.
Dypt i sorte hull, omringet av lysets mange farger.
Åpnet land kan ikke stenges ute.
Cecilie Emilie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar