Hva sa du sa du?

Så latterlige mange ord som ikke er sagt enda.
Og kanskje aldri vil bli sagt.
Men kanskje vi har tenkt de, kanskje alle sammen.

Jeg liker best at følelser blir fortalt i toner.
Musikken som danser usynlig gjennom luften.
Men noen ganger må ordene bli fortalt. Kanskje bare skrevet ned.

I stad vasset jeg i løv. Rødt som syltetøy.
Det gjorde jeg i fjor og.
Kanskje vasset noen i det  før meg og tenkte akkurat det samme.

Noen ting vil jeg kritisere. Av deg og de og det.
Men jeg orker ikke. Det er morsommere ting å gjøre.
Men noen ganger er det ikke det heller. Kanskje.

(Kobling i tittel) 
Cecilie Emilie