som har frosset til is
Glitrende, iskalde greiner
Uten en lyd blåser en kjølig bris
Hvordan den minste skjønnhet
sin farge og varme mistet
når øyner som ser
er dype av tomhet og tristhet
Men om øyet kan se og få med
de små klare øyeblikk
som fryser tid og sted
og maler verden med musikk
Selv i en død vinterverden
der gatene er fulle av spor, men omgitt av stillhet
der kan selv en fattig mann
bli truffet av snillhet
Ute har fuglene sluttet å synge
men selv i mørket er det lys
kanskje i morgendagen du møter
en frihet som sender tyngden utenbys
Cecilie Emilie
(kobling i tittel)
nydelig
SvarSlett