På hodet

Ute var det lyst, men et lys som var mørkere enn lyset inne.
Hvitt var det. Etterhvert ble det tåkete og grått.
Fra lyset som kom fra himmelen var det ikke en eneste solstråle.
Det myldret av menneskeliv i gatene, men allikevel var det som om det var tomt.
Det var ingen energi, det var kun hastverk.
Det var ingen ny dag, det var en dag lik gårsdagen.
Blant alle de tusen mennesker som gikk forbi var det allikevel ikke ett menneske å finne.
Planeten som snurret rundt sto i dag på hodet.

Da var det bare en ting å gjøre; sette seg ned og lage sin egen solstråle. Kanskje ut av det myldrende tomrommet ville et menneske finne deg, og dagen i dag ville aldri være en annen dag lik.