Den følelsen når du starter en ny uke, et nytt år med et liv du egentlig ikke hadde planlagt. Et liv egentlig helt annerledes fra livet sånn du kjenner det. Og du lurer på hvorfor du egentlig er akkurat der du er. Den følelsen når du tenker tilbake på det forrige livet, det livet før du flyttet fra et sted til et annet, og du lurer på om du har klart å få med alle bitene av deg selv, om du noen gang kunne dratt tilbake.
Det er litt den samme følelsen som når du våkner opp en sommermorgen og lurer på hvor tiden ble av. Du har jo enda ikke ryddet bort vinterskoene, hvor var du egentlig hele våren?
Men du vet du var tilstede. Det var bare det at alt gikk så fort, og plutselig var livet helt endret. Som den følelsen da du akkurat gir slipp på kanten at fjellet og lar luften bære kroppen din nedover, fortere nedover, ned mot vannflaten. Og mens du synker dypere ned i vannet og ser opp mot solstrålene ved overflaten, så tenker du at det er godt å gi litt slipp og la livet gå sin gang litt av selv innimellom og heller bare puste.
Cecilie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar