Et sandkorn på tungen.

Husker torden stråler 

vinden synger 

men gråter 

og bølger slår 

husker havet av tårer 

mot muren som går 

alltid går 

løper litt men gråter 

og går

Enger av bananer og silkelår 

silkehår mot vinden 

slår så hardt 

slaget traff aldri på gata 

men sitter allikevel igjen 

i lufta som alltid blir husket 

resten av livet klokken går 

Klokken går ikke den løper 

som om den flyr 

den har liksom vinger 

som om den regner sidelengs 

i blå og grå farger

halvbrune trykk mot steinmuren i grotten 

et øde sted der ingen har vært

Enda

Hvorfor dør blomsten før tiden 

som aldri forsvinner 

enda timen bølger seg avgårde 

med antiloper og horn 

som nedgraves i sanden 

bare for å lytte til skriket fra tomheten 

fra vinden som lengter etter stormen

Lager sandenger 

under dyner som vi sover sammen i 

søtt og varmt 

med sand i hårete rumper og klissete vaginaer 

Vi er bare to men vi føles som mange 

Vi er alle 

Vi er en 

I sandsengen 

kassen 

der vi dør oss levende om natten 

dagen 

morgenen er gull i en annen verden

Hold deg på plassen din 

som du vet hvor er 

gå lenger alle andre steder 

i vinden 

motvind 

elsker å piske ryggen din 

med vannet rennende i ansiktet

i boka

våte sider av papir sklir sammen

smelter 

faller 

renner

Har deg dypt inn i meg 

varm og fyldig 

hard og mektig 

Slik synger verden 

til jorden eksploderer 

alt kjennes fjernt ut

alt er inne i meg

Jeg smelter bort fra sandkassen 

Nummen i huden

kroppen er svak 

Lyder betyr ingenting

alt er vidunderlig.