06-07/11/2013
Smoking area. Helsinki. Hong Kong. Vi ser ut som vi har mistet trua på livet. Grå i huden. Hosten er aldri langt unna. Brunt slim. Gulbrune vegger. Brune tenner. Lufta skjuler seg bak den grå tåken som stiger opp fra det eneste levende i de isolerte rommene. Levende døde. Vi røyker for harde livet. Sier ikke et ord til hverandre. Sammen er vi skamfulle i stillheten. Sammen er vi de svake, de skitne - de syke.
Lyden av tennere er stadig, som sekundet på et gammelt veggur. Tikk - tenn. Takk - tenn. Ikke et ord. Noen setter seg ned, men alltid lengst unna alle andre. Som om vi håner hverandre. Som for å vise at vi ikke er den røykern som er stolt, som synes at destruktiviteten er grei. Men vi er som narkomane. I et tåkelagt transittrom. Glemmer omverdenen. Glemmer døden. Kjenner livet preger oss for hver dag som går. Bryr oss ikke for det om. - Luckily, her er røyken svinebillig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar