Som gjennom luften, dansende gullnoter uten skam
Jeg hørte du hvisket i mørket
Men nådde aldri fram
Dypt gjennom kulden fra vinteren
Som sprekker i tjernets tykke lake av is
Jeg hørte når vinden snudde
Jeg følte det siste bris
En lattermild uro
En kontrast uten like
Som om stormen rev skogen i to
Slik vil jeg aldri fra deg vike
Cecilie Emilie
Hei Cecilie
SvarSlettUtrolig flott. Den balsamerer sjelen på flere måter, både språklig og emosjonelt. Det er noe skjørt over det hele.
Asle