Uten

Svulsten hadde for lengst grodd røtter
Hver natt red angsten sin tivolidans
Hver dag var uten smak, som glasskår under mine føtter


Jeg drakk og jeg ruset meg
Og tiden fantes ikke lenger
Jeg ryddet smerten av min vei
(Trodde jeg)


For alt jeg kunne mimre over hadde jeg ingen å dele med
Og ingen så mitt smil
Var jeg kun en illusjon, var jeg ikke verdt å dvele ved?


Mitt sinne og mitt hat var smart
Gav meg en stemme som kunne høres
Hvorfor bry seg, hvorfor alltid tenke snart


Svulsten hadde forlengst grodd røtter
Hver natt red angsten sin tivolidans
Ingen venner har jeg, meg er det ingen som støtter


Cecilie Emilie