Før ble nå som aldri før

Soundtrack: Tori Amos - Silent all these years


Overalt er det kaldt. Overalt er det gamle nytt. Som om det aldri har vært der før, men allikevel er velkjent. Velkjent på en annerledes måte. Som snøen som ligger på bakken. Det er dens første vinter. Som røyken fra vedovnen. Dens første møte med himmelen. Som skrittene på bakken. Det første trykket av skosålen som for hvert skritt møter en annerledes motstand. Det første ordet du sier til en person. Ordet du har sagt over hundre ganger før. Men mottakelsen vil alltid være ny. Ordet som åpnet for en ny tankestrøm, for et nytt hav av minner. En gammel handling med nye utfall. Kulden ute er ny fra da det var varmt. Men før det var det den samme kulden.


Jeg løper. Jeg løper kanskje ikke så langt, men veldig fort. Jeg tror jeg kan løpe forbi tiden, som den løper forbi meg. Himmelen tetter seg sammen og tykke snøflak daler ned rundt meg. Ingen treffer meg. Men de treffer bakken jeg tråkker på.
Kan jeg løpe fra tiden, eller har tiden en fortid som er min framtid? Som når jeg møter morgendagen som om det var et glemt minne fra gårsdagen. Som når trærne hvisker om en lyd som ikke enda har passert mitt øre. Jeg vet hva, jeg vet bare ikke hvordan. Jeg velger når.